De utsatte «tyskerungene»

Begrepet tyskerunger vekker veldig negative assosiasjoner. Ikke bare blant de som ble kalt det, men også blant det store flertall som i ettertid kan se hvilken urettferdig og nådeløs behandling disse barna ble utsatt for av sin samtid. Det er barn født under og rett etter andre verdenskrig med norsk mor og tysk far det dreier seg om. Trolig hadde et sted mellom ti og tolv tusen barn født i perioden denne foreldresammensetningen. Riktig hvor mange det er snakk om er ikke lett å si med sikkerhet ettersom en del mødre etter all sannsynlighet ikke ville fortelle hvem barnefaren var fordi de innså hvor problematisk det kunne bli for barnet.
German kidsDe såkalte tyskerungene ble nok uglesett allerede under kriger, men det var naturlig nok når krigen var over at forfølgelsen og mobbing satte fart. Dels fordi det ikke lenger var noen okkupasjonsmakt til å forsvare dem og dels fordi de etter hvert kom i en alder da de oppfattet hvordan omverdenen så på dem. Med en forelder fra en hatet okkupasjonsmakt og den andre klassifisert som landsforræder sier det seg selv at barna lett ble bytte for voksnes primitive hevnlyst og jevnaldrenes uforstand. At det normalt dreide seg om barn født utenfor ekteskap gjorde ikke saken bedre hensyn tatt til det rådende syn på sex og utenomekteskapelige forbindelser som rådet i landet på den tiden.

Mødrenes synder rammet barna

At hevnlysten rammet foreldrene deres kan man til en viss grad forstå, selv om den behandlingen de såkalte tyskertøsene fikk, ofte var unødvendig brutal og hensynsløs. Men at deres barn skulle utsettes for den samme hevnlysten, er veldig vanskelig å akseptere. De kunne naturligvis ikke lastes for sitt opphav og foreldrenes synder, men det stoppet dessverre ikke samtidens nordmenn fra å straffe dem, gjennom dårlig behandling og stigmatisering. I ettertid har en god del av disse barna kunne fortelle grusomme historier fra sin oppvekst, men også fra sitt voksne liv. Historier som de helt sikkert hadde vært spart for, dersom deres foreldre hadde vært gifte og norske.
Den urettferdige behandlingen de ble utsatt for til tross, så har overraskende mange av dem etter hvert klart å vinne innpass i samfunnet som fullverdige medlemmer. Ja, enkelte av dem har blitt meget kjente personer.
ABBA-vokalisten Anni-Frid Lyngstad er antakelig det tysk-norske barn som er blitt mest kjent. At hun lyktes så bra er nok dessverre ikke en konsekvens av at hennes norske omgivelser aksepterte henne, men av at mormoren tok henne med til Sverige, der man av naturlige grunner ikke så på barn som henne med den samme forakten som i Norge.

Lebensborn

Mødrene deres ble ofte ansett som ikke skikket til å oppfostre barn, med den konsekvens at barna ble satt bort. Ikke til vanlige fosterhjem ettersom ingen ville ta imot barn med et slikt opphav, men først og fremst til barnehjem, der omsorgen kunne være så som så. En del av dem som ble født under krigen ble dessuten sendt til Tyskland som del i den rasebiologiske planen innenfor Lebensborn-systemet – som hadde som mål å avle frem den germanske rases fremste eksemplarer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *